Sitter her aleine….hmm er sikker på at jeg har begynt slik en gang tidligere. “In trance we trust” Dj Lars Holte er en herlig bakgrunnsmusikk. I kveld sitter Ronny og tenker “filosoferer” på en mengde spørsmål. Vi får begynne på en kant. “Laugt og lågumt skal farar ferdast, men haugum mann drikk livsens vin” Jeg abonnerer på oooooooo herlige gode sangn, utrykk og gode gamle norske uttrykk. Ofte popper det inn meldinger som dette. De er ikke alltid like gode å tolke, men tror de har en god dyp mening. Utover dette sitter jeg og tenker på storhall i Ørsta. Avisene er fulle av dette stoffet, men jeg må uansett tenke på det.
En annen ting som jeg desverre er utrolig opptatt av om dagen er den forbanna bilen jeg ikke får solgt! Når har den stått aventert i mnd på nettet, samt lokalaviser, hvorfor i svarte granskauen kan ingen kjøpe den. Den er jo i nesten tipp topp stand!!!!!!!!!!
Mægunn er i Førde i helga på sjukepleierreunionfest, håper hun har det kjekt da! Skal de sitte og mimre om første gang de stakk sprøyte og når de glemte å bruke munnbind, sikker fasinerende og spennende! HURRA!
Å kunne skrive er ikke bare bare har jeg funnet ut. Det er desverre litt for mange som ønsker å formidle et budskap, men det blir så dårlig skrevet at ingen liker det…..skal vi teste et lite eksempel. Vi tar utgangspunkt i tomatvitsen.

Det var to tomater som gikk på en vei, plutslig ble den ene overkjørt. Da sa den andre tomaten “come’an ketchup” hehehehahahahhohoho
Skal vi forsøke å sprite opp historien litt? Er det mulig å fortelle den mer int?
Husker en gang min gode gamle farfar ville formidle noen han hadde opplevd i sin ungdom. Han fortalte det var noe han hadde opplevd på vei til skolen. Dette hadde han fortrengt i nesten 80 år fordi han trodde ingen vil tro han når / eller hvis det ble fortalt. Nå som han har fått olderbarn tørr han å fortelle det. Slik ble det gjenfortalt av Bjørn Håvard Pedersen “pensjonist” gammel traver….
14. august 1908 opplevde jeg noe utrolig underfundig på vei til skolen. Jeg husker denne dagen som om det var i går. Jeg var på vei til skolen. Jeg hadde som normalt stått opp 06.28. Min mor vekket oss alltid på denne tiden “min bror og jeg” Like forbanna trøtt som alltid stod jeg opp. Denne morgnen var nok litt spesiell fordi denne natten hadde jeg pissa i potta og glemt å sette den under senga. Dermed tråkka jeg i den. Beinet mitt ble fult i urin og det splasha utover hele golvet. Min mor ble forbanna og dro til meg mitt i trynet. Blåveis fikk jeg, og dette var ikke første gang. I 1908 var det helt normalt at drittunger hadde blåveis.
Tilbake til det jeg skulle fortelle. Etter å ha tørket gulvet med mine egene bukser, altså urinet jeg hadde sølt ut om natta, fikk jeg lov til å spise en skive med frossen sardin, egentlig var dette det beste jeg kunne spise, det fortalte jeg aldri min mor. Hadde jeg gjort det hadde jeg sikker fått skive med sneglelever på! (det liker jeg nemlig ikke)
Klokken 06:58 forlot jeg huset slik jeg alltid gjør mandag til fredag (lør. og søn var fri) Denne dagen ville ikke mine søsken gå sammen med meg siden jeg stanket av urin. Dermed lusket jeg meg ut av huset helt aleine. Jeg snufset nok litt da jeg følte meg veldig ensom (husker ikke helt) Det var kødd, husker det faen meg som om det var i går. Da jeg skulle passere over det eneste lovlige fotgjenger feltet i hele Arendal skjedde det som aldri skulle skje. HUSK det var ikke biler i Arendal Norge på den tiden, det var hester og okser som gikk i gatene. Jeg så en kasse tomater som ramlet av en vogn trukket av 4 store sterke okser. JEg husker oksene godt, de var nemlig merket med /&%¤ som tydet på at de var fra gården “saten” Vi hadde aldri likt den gården da det skjedde masse merkelige ting der, det skal jeg ta en annen gang.
Alle tomatene trillet helt inn til fortauskanten. ALDRI om jeg hadde sett noe lignende noen gang. JEg stod fasinert og så på tomatene som la seg fint inntil kanten. Plutslig hører jeg fra “sjefstomaten” PÅ GELEDD!” Alle tomatene trillet inn på en fin lang rekke. Øynene og ørene mine holdt på å ramle av. “skal vi overleve dette må vi over veien!!!” sa sjefstomaten. AYE AYE ropte alle de andre tomatene i kort. Dermed løp de over veien, kun EN tomat overlevde da dette var i rushen om morgenen. Han var helt fortvilet..han hadde humoristisk sans og ropte “common ketchup” aldri om han har angret på det !?!?!!?!?!?!? Jeg Bjørn ble så forbannet at jeg tråkket på han….
Dermed ble alle ketchuop og levde uykkelig alle sinde dager da de skulle spises av oss mennesker!
Min blogg