Ronny’s Herlige BLogg

Denne herlige dagen skulle Ronny og Jan Harald gå fra Brekkheida tror jeg det heter opp til Sandhornet og videre til Rambjøra, ned til mossætra og ned til bommen. Hurra hurra. Husker ikke helt dato vi gikk, men tipper det er ca 3 uker siden.

Hvem var med: Ronny P og Jan-Harald

I sekken: 2 runstykker, en pakke med vossafår, ca 2 liter drikke og en New Energy.

Turen starter egentlig gange bra. Vi kjørte og parkerte der trappene starter. Vi labba avgårde i ganske bedaglig tempo. bla bla bla ikke så mye sol, men fin temp. Turen opp til Sandhornet er ikke av den værste sorten. Det er mange “fake” varder oppover, så kan hende denne toppen vokser for hvert år, ikke vet jeg….Uansett så kom vi nå opp til hovedmålet. Vi lette igjenom alle vardene som var der, tror dere vi fant noen BOK??? NEI nei og atter nei. Vi ble så skuffet at vi satt der og trøste spiste en liten stund. SEff et bilde av tur gutta på toppen der.

Jan-Harald i herlig positur.

Ronny i en enda herligere positur.

Så gikk turen nedover et stykke. Vi hadde en flott sauflokk i front. De var flinke og viste vei og sti nedover. Vi vurderte å labbe bort til Ramsbjøra (tror jeg), det skulle vi gjort for der var det nemlig bok. Det gjorde vi da ikke, vi skrådde oss nedover mot mosætra. Dette var for så vidt greit parti, men en tanke sleipt og bratt et lite stykke. Til slutt var vi på sætra, dermed var det bare å traske grusveien ned til bommen. Der kom JH sin fremtidige kone, Ellen og plukket oss opp. En herlig fin tur som tok ca 3,5 timer…..

Seinere på kvelden var det bading og drikking!

Min blogg

I dag når jeg stod opp, ojoj kkokken er nå 00:07, så det vil si går når jeg stod opp hadde jeg planer om gå opp til og over Sandhornet. Jeg ble med min kjære Margunn og barn på Vatne Vatne og vasse i Vatne. Kald som pokker, ikke sjanse til å dyppe en svettevåt kropp

Da vi kom hjem vurderte jeg Saudehornet en stund….samma det det endte med at jeg valge meg Vallahornet.

Hvem var med: Hr Ronny (vurdere å ringe Flåskjer…angrer på at jeg ikke gjorde det)

I sekken: 1,3 liter vann med is i…

Vanseklighetsgrad: Første del – opp til 3. vasshus HARD! (22 min) fra huset mitt, fra bommen ca 16 min

Fra 3. vasshus til hytta – greit (sjekk bilde)

Fra hytta og opp……tja passe hard til du treffer eggen , etter det ganske greit….Når jeg går aleine er jeg litt lite flink til å disponere meg selv. MYE MYE letter å gå i ryggen på mr flåskjer. Han er nok desverre for meg flinkere til å disponere kreftene. Det eneste positive er at når jeg og han gikk sist gikk opp på 55 min. I dag klarte jeg det på 53 min, JA en av mine motivasjoner er å gå på tid….og løpe ned. Elsker å løpe ned. I dag med snus, solbriller og mobil i hendene og ikke minst BAR OVERKROPP!! ooooooo konge

Men uansett det er en fin tur opp til Vallahornet, god utsikt og god trim. Tror nok dette er en av de mest populære turene bortrsatt fra Helgehornet…..

Premie når jeg kom ned: Iskald ØL og par glass rødvin….gikk turern i dass pga av dette? jeg gir BENG!

Min blogg

Som dere ser utfria datoer på bloggen er dette en kveld jeg føler for å skrive Ok Fredag som var var jeg på jobbfest. Den skal jeg overhode ikke skrive om, det var kjekt en stund…..

Lørdag var jeg hjemme, men søndag skulle jeg ta meg en tur. Sa til Margunn at jeg ville ta meg en tur opp på Nivane. (995 o.h)

Hvem var med: hr Pedersen

I sekken (ryggsekk) 1 eple, 4 gulerøtter, 1,3 liter vann og tørr t-shirte

Jeg startet turen ca 1100. Hadde ikke spist noe frokost, så utganspunktet var ikke noe å skryte av. Selv om dette skulle bli min hardeste fjelltur ever! Jeg trodde det skulle gå en sti fra flaggstange i skåla og oppover…ikke fant jeg den…ikke fant jeg en sti i det hele tatt. Så jeg gikk opp til der det er sprent en tunnell til drikkevannet til Ørsta. Etter dette skrådde jeg oppover og utover mot Ørsta fjorden. Tungt var det. Etter å kommet ut mot kanten (ørstafjorden) begynte jeg å kjenne det. Stoppet og spsite en gulerot og drakk litt vann. Ble noen stopp til oppover, synes det var bratt. Ikke sinnsykt bratt men bratt nok. siste par hundre meter til toppen var det veldig steinete (steinrøyser), heldigvis har de vært flinkte til å stable stein slik at det ser unaturlig ut i røysa…..så dermed hadde jeg en sti å følge siste 200 meter opp (ca på høyde med vallahornet) fant jeg “råsa” Endelig kom jeg meg til toppen. Klarte å spise et halvt eple!! og drikke litt vann. Jeg gikk litt og tasset der oppe. Til slutt valgte jeg å gå mit “Vardehornet” angrer jeg ikke på….Der ble jeg litt usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Derfor tok jeg en tlf til herr flåskjer.

Tok til etteretning hva han sa. Jeg valgte å gå på innsiden av skåla. Dette er et bratt parti, masse stein røyser og mange breer å forsere. SJekk bilde under for mitt valg.

Når jeg gikk var det IKKE så mye snø, kun noen få breer igjen… Som dere ser forsøker jeg å nå toppen på Saudehornet. Dette var bratt bratt tungt tungt og atter tungt (allerde her har jeg fylt vannflasken 2 ganger med bre vann) Gikk ca 4 liter væske på denne turen + et HELT eple og nesten 2 gulerøtter) Jeg sleit som faen opp mot saudehornet.

Skulle til å forsere siste breen over, den var ca 500 meter lang…tenker da fra toppen mot bunnen. Den var ikke mer tja 15-30 meter å forsere. Jeg fikk angst! Gikk ut 1 meter og fikk noya! LA oss si det var 30 grader helling der. Jeg begynte å tenke ! hva skjer hvis jeg begynner å skli. ….. Etter dette tusla jeg stille og rolig ned en sinnsyk bratt skråning. ….tassa bort på Vallahornet……tassa hjem. Fra Vallahornet var jeg så sliten at jeg viste nesten ikke sette beina foran meg.

Turen totalt tok ca 3,5 – 4 timer….Angrer ikke, men tungt som F var det……

Min blogg

I dag skulle Mr Ronny på tur igjen. Dette blir den første jeg forteller om. Skal heretter forsøke å ha en mal jeg følger. Hvis det funker så følger jeg den videre…. Den skal inneholde følgende: Hvem er med, sekken, vanskelighetsgrad og vei valg (ikke så lett da jeg er innflytter til Ørsta), Vær og annet som kan være int

Som dere ser på dette bilder (tatt fra Saudehornet 1303 m o.h tror jeg) er ikke melshornet det værste fjellet å gå på. Men for en som begynte å gå i fjellet i år et det meste en utfordring

Litt forklaring først…du ser der det står Voldsfjorden. Litt under der går det en dal opp fra høyre mot venstre. Det er da ruten jeg valgte.

Hvem var med: Kun hr Pedersen

I sekken (rompetaske): 0,6 liter vann med sitron smak, 2 stk new energy sjokolade.

Jeg kjørte opp i Osefeltet, tror jeg det heter. Man kan sikkert kjøre til ca 80-100 m over havet. Første delen av turen er passe hard. Fra parkeringsplassen og til grusveien slutter ( man går igjenom skogen, kan gå vei hvis man vil) Etter dette følger man dalen innover opp til Dingle/a vatnet (drikke vannet til Volda) Dette er et veldig greit stykke å gå . Jeg gikk der for ca 1 uke siden. Det var ikke så mye fluer opp til vannet. Etter dette tok turen en markant forandring. Man kan velge om man vil gå rundt vannet og opp en egg som går der. Seff gjorde ikke jeg det. Det er også en veldig bratt sti mot hovde siden. Denne gikk jeg. Første 200 meter er greie. Etter dette er det sikker 30 grader stigning.

Vanskelighetsgrad opp til Dinglevatne: greit….

Vanskelighetsgrad fra Dingevatle opp til Melshornet: vansklig til helvete

Når jeg gikk her var det sol, vindstille og et fluehelvete. Jeg gikk det jeg var god for. Klarte tja 30-40 meter og måtte drikke…nye 20 meter, pause, nye 30 meter drikke, osv Den ene gangen jeg stoppet så hadde jeg over 10 fluer bare på vesntre hand…grusomt. At du har fluevenner er en ting, men når det bikker 200 fluer som skal surre rundt deg er det ikke morro.

Jeg hadde alt for lite drikke med meg. Måtte fylle flasken 1 gang med smeltet snø, var nok av det der oppe. Når jeg kom til toppen var det umulig å sitte. Det var så sinnsykt mange fluer og klegg (fikk 2 feite bit) Satt der i tja 43 sekund., skreiv i boka og LØP ned. Siste 100 meter til bilen var det å styrt løpe. For å ikke få fluer med inn i bilen!

Turen i seg selv: terning 3/4 – for varmt og for mange fluer……..

Min blogg

wow super artig ditta da. Har ikke skrevet på over en mnd! bra, eller ikke bra. Er man ikke i skrive modus så er man ikke i skrive modus!

Min blogg kommer nå til å ta nye veier. ÅÅÅÅ hvorfor det tenker du? Joda har en her hjemme som ikke er så glad for at jeg pumper ut info om alt mulig. Derfor har jeg en ny vinkling på mine sider. ÅÅÅ hva da tenker du?

Nå skal du høre. 2. påskedag 2009 skulle jeg være med en som het Stian på topptur (ski) Dette hadde jeg ikke vært med på før og tenkte “lett som fot i hose” hahahahahahah ALDRI ALDRI ALDRI om jeg har vært så sliten i midt liv. Etter denne dagen fant jeg ut at jeg skulle begynne å gå i fjellet for å komme i bedre form. Sannelig min hatt det har jeg gjort. Pr i dag har jeg gått ca 2-3 ganger i fjellet hmm altså i 2-3 mnd og det merkes. Jeg har blitt letter og det er letter å gå i fjellet. Derfor skal jeg herved begynne å fortelle litt om mine fjellturer…..hurra

Min blogg